Endelig i gang med instruktørkurset!

14. og 15. mars startet instruktørkurset for Canis hundeskole. Vi hadde ei kjempefin helg, med en hyggelig gjeng fra Norge, Sverige, Danmark, og til og med Bergen! (he, he -takk for fine treningsøkter, Simen!) Det var artig å begynne å lære litt om det å være instruktør, og planlegging av leksjoner. -og så fikk vi utfordret hundene og oss selv med praktisk trening også. Baklengskjeding var et viktig tema for treningen. Jeg ser at vi har mye jobb foran oss, for å utvikle treningsferdigheter, nye øvelser, og gjøre skriftlige oppgaver. -men gleder meg til alt sammen! Etter denne kurshelga, har jeg begynt å trene grunnferdigheter, og frestyle-triks med setteren min. Ho ser ut til å elske at det endelig ble litt trening på henne også, så tror jeg skal fortsette med trening av begge hundene dette året. Får legge inn noen komiske bilder av engasjert setter i action en dag.

Fant et bilde fra første gangen jeg så Bayla! Ca. 10 dager gammel, tror jeg...

Nå er vi klare for instruktørkurset!

Førstkommende helg starter instruktørkurset hos Canis hundeskole. Bayla og jeg gleder oss masse! I det siste har vi kun trent delmomenter til LP klasse to. I dag trente vi litt frivillige grunnferdigheter igjen, for å se om flyten fortsatt er god. Jeg merker at stressnivået til Bayla øker når vi gjør dette. -og det plager meg! Har tenkt litt på hvorfor ho blir så stressa... Er det fordi det er litt nytt for henne nå, på grunn av sørpa på bakken, er det betinget et høyere stressnivå til disse øvelsene fra tidligere trening, er det pga. høy belønningsfrekvens, dårlig timing av klikk/belønning, fordi hunden er skrubbsulten, eller oppfører jeg meg rart??? HELDIGVIS trenger jeg ikke vite dette helt sikkert for å forbedre treningen vår!!! Det er det som er så fint med klikkertrening! Jeg tok meg selv (ikke hunden) i nakkeskinnet, forholdt meg rolig, og tenkte: "HVA VIL JEG BELØNNE?" -så stod jeg der rolig og ventet på sitt med framlabbene rolig i bakken, og hund uten en lyd. Etter noen få repetisjoner oppdaget jeg at jeg ved å forsinke klikket et halvt sekund, og belønne i posisjon, ble Bayla mye roligere. Det er så deilig ikke å trenge å vite hva hunden tenker! Jeg kan bare belønne det jeg ønsker mer av, passe på at det jeg ikke ønsker, ikke blir belønnet, og deretter observere om det ble noen forandring, eller om planen må endres. Dette er genialt enkelt og effektivt, men krever litt kunnskap. Noen avviser klikkertrening fordi du må kunne så mye teori for å få det til bra. Men er det ikke bedre å samle seg litt teorikunnskap, og kunne gjøre noe med vanskelige situasjoner, enn å bare gi opp fordi "hunden var ikke helt i form", "hunden blir så stresset med lastebiler i nærheten", eller andre unskyldninger? Bare litt munndiare fra Notodden... Ha en fin dag!