Nå som jeg er mamma til en gutt på seks uker, som nesten ikke sover om dagen, blir det ikke mye tid til hundetrening... -men jeg tar de minuttene jeg får, og koser meg med treninga. Treninga med Bayla har vært litt "komisk" i det siste, så det fikk jeg lyst til å skrive litt om...
Fordi det blir mye mindre trening enn det Bayla har vært vant til, er Bayla helt "utsultet" på trening (godbiter). Les om deprivasjon... Tror dessuten at det å bruke kroppen, og spurte rundt også er en forsterker som hun får mindre enn vanlig av for tiden. Dette har resultert i at jeg har lagt opp treningen noe motsatt av det de fleste pleier å gjøre. Jeg har for eksempel kalt det vi driver med i skogen for "motsatt kontakttrening". Jeg kunne for en uke siden gå en times tur i skogen med en berner som kun trippet rundt bena mine og konstant tittet opp på meg for å tigge godbiter. Når vi kom hjem var hun ikke fysisk sliten i det hele tatt (noe som jo var målet med en tur i skogen). Jeg så for et fantastisk potensiale hun har for god utholdenhet under fri ved foten, men bestemte meg for at denne hunden må begynne å løpe og snuse på skogsturene igjen. Siste uka har jeg gitt henne null oppmerksomhet for å dilte i beina mine, og godbiter bare ved innkallinger når vi går tur. I dag var hun igjen på oppdagelsestur da vi var i skogen, og fikk brukt både kropp og nese igjen. Litt komisk å drive med motsatt kontakttrening!!!
Jeg har også trent for å få en mindre ivrig hund, he, he... Lydighetstreninga har vært litt irriterende i det siste. Bayla har så utrolig mye fart (stress) i kroppen når det blir mindre trening enn vanlig. Det har vært artig å trene fartsøvelser, men vanskelig med fri ved fot, og nye øvelser. Bikkja blir så "heit" at jeg blir stresset, og så går alt i stå for meg. Jeg klarer ikke tenke klart med den gale hunden! Egentlig et luksusproblem, men jeg har laget en litt bakvendt plan for den saken også. Nå har vi kuttet ut klasse 2-øvelsene noen dager, og trent inne på kjøkkenet. (-noe vi vanligvis ikke gjør). Vi har trent på tullete ting som å drikke av vannskål på kommando, gå i senga di, og grunnferdigheter som stimuluskontroll på sitt, ligg og stå. Jeg har sittet på gulvet eller på en stol. Poenget med det hele har vært å bryte opp mønsteret i treningssituasjonen, og få til en ny treningssituasjon med mindre stress. Hadde en mistanke til at Bayla forbandt den vanlige treningssituasjonen ute med et høyt stressnivå. Jeg fikk rett, da det ikke var noe problem å få en rolig hund da jeg skiftet både miljø, min kroppsholdning, og type øvelser. Er du nysgjerrig, og ikke har hørt om klassisk betinging før, bør du slå det opp å lese litt! Virkelig nyttig å ha i bakhodet når vi trener!
1 kommentar:
Når det gjelder stress knyttet til treningssituasjon er det en kjent sak her i gården også. Hele settingen er så ladet at det til tider er vanskelig å nå i gjennom. Samtidig har jeg følelse av at det nødvendigvis ikke alltid er selve forsterkeren som er toppen av lykke, men forventningen om å FÅ den!!
Egentlig et luksusproblem nettopp fordi det da ligger et enormt potensiale i utholdenhet, akkurat som du skriver.Vi kan jo strekke forventningen i det uendelige, hvis vi legger opp treningen korrekt. Utfordringen for meg (og for deg også)ligger jo i å kunne balansere dette..
Samtidig er jeg jo veldig glad for ikke å ha en treig hund..men en hund som Ronja ække så dumt. Hun er ivrig, men fattet. Initiativrik, men ikke crazy..smart hund!!
Legg inn en kommentar